Null til hundre

4. desember 2015

I løpet av et knapt år har antall OSV (offshore service fartøy) i opplag gått fra null til over 100. Inntjeningen fra skip som fortsatt er i drift faller, gjelden er høy og rederne har problemer med å møte sine forpliktelser. Økonomisk tap synes uunngåelig.


At det skal tapes penger i OSV-sektoren fremover er med all tydelighet priset inn i både aksje- og obligasjonsmarkedet. Samlet markedsverdi av egenkapitalen for børsnoterte OSV selskaper er redusert med 75 % på ett år (se graf). Obligasjonskursene har falt 20-80 %, noe som betyr at du som obligasjonseier oppnår en effektiv rente 15-50 % årlig. Denne renten forutsetter selvsagt at låntaker, rederiet, betaler tilbake hele lånet til avtalt tid, noe markedet ikke ser ut til å ha troen på. Bankene som har bidratt med lån til disse selskapene har ved utgangen av tredje kvartal 2015 ikke gjort større avsetninger i sine regnskaper. Er det rimelig?

Bankenes tapsberegninger er modellbasert, der modellene er forskjellig fra bank til bank.  Sett fra utsiden er det begrenset med informasjon rundt hvordan de er satt sammen. Felles for denne typen modeller er at de i stor grad baserer seg på historiske data. Ettersom vi de siste 15 årene, med unntak av en liten pause midt i finanskrisen, har hatt svært god utvikling i en oljesmurt norsk økonomi, er det rimelig å anta at modellene er farget av dette. Denne historikken er trolig lite representativ.

Tapsavsetninger
Gjennom høsten har de første rederne i pengenød måttet be banken om avdragsutsettelse og obligasjonseiere om utsatt forfall på lån. Dette kommer det med høy sannsynlighet til å bli mer av fremover. Når bankene ikke har økt sine tapsavsetninger nevneverdig i 2015, antar vi at modellene ikke har fanget opp det som skjer i markedet. Ennå.

Dersom et lån derimot blir misligholdt, tvinges det frem en større avsetning. Avdragsutsettelse som følge av manglende betalingsevne regnes ikke som et mislighold. Å innvilge nye lån for å betjene gamle kan også gjøres for å unngå mislighold. Dette kan absolutt sees på som godt kreditthåndverk. Å hjelpe et selskap økonomisk gjennom en tung periode, kan skape god verdi for alle parter i det lange løp.

Risiko
Som investor i norske banker, ønsker vi godt kreditthåndverk og risikotagning til riktig pris. Risikotagningen bør møtes med en buffer ut fra mengden risiko som er tatt. Den siste tiden har det vært mye fokus på denne risikomengden, i form av diskusjon rundt kapitalvekter. Bankene føler seg urettferdig behandlet når Finanstilsynet ber om en høyere buffer som følge av at de trolig ser en større risikomengde i bankens utlån enn banken selv.

Med utgangspunkt i det som skjer i oljemarkedet og norsk økonomi, virker det rimelig at risikoen har økt. Når bankene på toppen av dette er mest opptatt av å snakke ned risikomengden, samtidig som de vil betale høye utbytter og ha de laveste utlånsrentene, forstår vi Finanstilsynets respons. Tap i OSV-sektoren alene velter ikke norsk banknæring, men gir innblikk i bankenes håndtering av risiko og endring i risiko. –Tapene kommer og bufferen trengs.

Artikkel Kapital 041215

Tormod Vågenes
Porteføljeforvalter

Denne artikkelen stod først på trykk i Kapital 3.desember 2015.