Svarte svaner og grønne skjell

23. januar 2019

I 1971 ble det startet avlsarbeid på norsk laks. Første generasjon fisk vokste 15 % raskere og ga inspirasjon til videre arbeid. I 2016 tredde senior forsker Trygde Gjedrem av som 88 åring, etter et langt liv som pioner og professor emeritus.


Forskningen på norsk laks har hatt påvirkning på all avl av fisk globalt. Fra tilapia på Filippinene til reker på Hawaii. En av Trygves kampsaker har vært at «Vi må dyrke havet». Havet produserer store mengder alger og plankton, som skjell kan utnytte. For å utnytte disse ressursene effektivt kan vi ikke dyrke ville skjell, «vi må avle!»

Tidlig på 1800-tallet var New York Østers hovedstaden i USA. Det var så mye østers at det ble spist til alle måltider. Spesielt engelskmenn og nederlendere var svært begeistret for østers. New York hadde svært gode vekstforhold for østers, der Hudson River gav en fin ferskvannstrøm over store sandbanker. 100.000 tonn østers ble konsumert i denne perioden. Det er like mye som dagens konsumet av kanadisk og amerikansk hummer.

I kjelleren på Grand Central, New Yorks ærverdige togstasjon, kan du i dag spise fersk østers fra hele verden. Men svært lite av denne er fra New York. Faktisk vil nok de fleste newyorkere stille seg tvilende til østers fra New York.

I 1810 bodde det 200.000 mennesker i New York, og byen vokste raskt. I løpet av 60 år tidoblet folketallet seg. Byens befolkning fikk utbygget kloakksystem, mot tidligere uthus, hvor man grov ned kloakken. Kloakk rett i sjøen gav forurensing i nærområdet. Havet ble en søppelplass for urbaniseringen der de som spiste østers ble syke av kolera og hepatitt. Etter hvert døde all østers ut. 

Østers filtrerer 50 liter vann i døgnet for mat som de spiser. Alger, som Østers lever av, produserer Omega 3. Østersen er rik på Omega 3, kalsium og protein, samtidig som den renser vannet rundt oss.

Med den industrielle revolusjonen fikk østersen en rekke tungmetaller i sitt næringsgrunnlag, som chromium og PCB. Menneskeheten har i all hovedsak fokusert på hva vi kan produsere på landjorden. Så langt at vi har påført havene store ødeleggelser, ref. den industrielle revolusjon.

Kunnskap og feiling har ledet oss der vi er i dag. At vi bør og vi må begynne å høste fra havet på en annen måte enn vi har gjort historisk. Global proteinproduksjon bestå i dag hovedsakelig av storfe, gris og kylling, og utgjør omlag 300 millioner tonn rent kjøtt. Bare i USA spiser 325 million innbyggere 37,3 millioner tonn kjøtt, den største konsentrasjon av «Proteinspisere» i verden, tilsvarende 65 kg kjøtt per innbygger. USA har også den høyeste andelen av livsstilssykdommer i verden, hvor fedme og inaktivitet, har ført til at 10 % av befolkningen har diabetes 2. Hver fjerde amerikaner er klassifisert som overvektig. Bearbeidet kjøtt, overforbruk av sukker, og inaktivitet er hovedfaktorer til sykdomsproblemene, som bare i USA koster samfunnet over 2.000 mrd. kroner årlig i helseutgifter.

Proteinproduksjon på land ødelegger også for vår generelle helse. I Amazonas har man sett verdens største avskoging. Mellom 1970 og 2005 ble dette regnskogområdet redusert med to ganger størrelsen til Tyskland, tilsvarende  700.000 kvadratkilometer. Det tilsvarer 13 % av den totale regnskogen i Sør-Amerika. Med dagens avskogingstakt antar man at 40 % av Amazonas er borte innen 2030. 60% av avskogingen er gjort med det formålet å drive storfeproduksjon.

På New Zealand er det et selskap som produserer skjell. Ikke blåskjell, men Grønnskjell  Sanford Ltd. er et av de tre første børsnoterte selskapene på New Zealand. I 1924 hadde Albert Sanford allerede gjort selskapets produkter kjent for newzealenderne. Selskapet ble en stor aktør innen fiskeri og videreforedling av sjømat.

Overgangen fra fiskeri til akvakultur skjedde først i 1980-årene, da de startet med grønnskjelldyrking. Man høstet ungskjell fra den ville bestanden gjennom å høste fra tare på «Ninety Mile Beach», hvor ungskjell fester seg til taren. 80% av skjellproduksjonen kommer fra denne stranden.  Snart 40 år senere har man knekt koden på hvordan grønnskjell skal avles frem. Mye feiling og testing har ført frem til, som de sier det selv, en enkel metode som bare utnytter naturens egne prinsipper i kontrollerte former, men med DNA-sekvensering for å sikre diversifisering i slektskapet. Næringen, som årlig produserer 140.000 tonn grønnskjell, har vært avhengig av høsting av villskjell, og kan nå vokse mer kontrollert.

Svarte svaner er betegnelsen på en hendelse som er upredikerbar og svært lite sannsynlig, men får store konsekvenser når den inntreffer. Grønne skjell kommer fra Oseania, der de svarte svanene ble oppdaget av britiske kolonister på 1600 tallet, da alle trodde at svaner, uten unntak, var hvite.

Avl til havs er i sin spede begynnelse, det være seg grønnskjell på New Zealand eller blåskjell i Norge. Potensialet for sunne bærekraftige proteinkilder ligger i havet, rett foran nesen vår.

Investeringer i marine ressurser gir et mangfold av muligheter. Både globalt, men også på tvers av bransjer og industrier. Sanford Ltd. Er et eksempel på en investering i både den gamle verdiskapningen i kraft av tradisjonelt fisker, men også satsing på nye arter innenfor akvakultur.

Holberg Triton er et globalt marint fond som invester i en konsentrert portefølje av 26 selskaper på tvers av arter og bransjer som utnytter den verdiskapning vi ser fra havet. Universet at børsnoterte sjømatselskaper består av 190 selskaper med en samlet børsverdi på 110 mrd.usd.

Denne artikkelen står på trykk i Kapital 1/2019.